For noen år siden leste jeg et intervju med en norsk kulturpersonlighet. Da hun ble spurt om hvilken type ferie hun likte best var svaret hennes » den følelsen jeg har etter en ferie i København». Det er slik ferie jeg liker. Jeg husker at jeg bet meg merke i formuleringen hennes så godt fordi jeg skjønte så godt hva hun mente: Det føles litt som man er på kontinentet, det er litt større enn Oslo og: Det er veldig mye å velge i på restaurantfronten. Og: Mindre enn en time med fly. Jeg har reist jevnlig til København siden jeg var 16-17 år gammel og det er en by jeg alltid liker å komme tilbake til. Denne gangen var det i anledning en konsert, men like viktig var utforskningen av restauranter og spisesteder. Men først når man kommer til en by liker jeg å lande litt. Og ikke fordi det er det beste stedet, men jeg må alltid en tur innom «Café Sommersko». Fordi den alltid har vært der. Denne gangen også. Det pøsregnet ute, og innendørs var det crappy service, men god vin. Slikt kan man jo ikke bli sur av. Dessuten hadde de noen reale og gode kamskjell på menyen:

Kamskjell Sommersko. Riktig fint med litt god rosévin på siden.

I samme gate som Sommersko ligger en annen sommer, nemlig en av de første utsalgsstedene til sjololadeprodusenten «Summerbird». Normalt sett pleier jeg alltid å ta meg meg noen fantastiske «flødeboller» herfra. Men nå har de heldigvis blitt lettere å få tak i også i Norge, så denne gangen plukket jeg kun med meg litt konfekt.

Det ser kanskje enkelt ut, men sanneheten er at «Summerbird» lager noe av Skandinavias aller beste sjokolade. Nylig begynte de dessuten å produsere sin helt egen sjokoladebase. Ta deg turen, det er en fest.

Jeg hadde lest mye om «Torvehallerne» men ikke selv vært der, så det var viktig for meg å se hvor Mathallen i Oslo hadde hentet inspirasjonen fra- jeg ble ikke skuffet, se her:

 

Denne blide fyren her hadde et nydelig utvalg av oliven og krydder.

Her må jeg faktisk medgi at jeg ikke husker hva vi diskuterte, men jeg tror det var sennep.

Ja altså hva skal man egentlig velge?

En annen dansk favoritt er lakris fra Bülow.

Dansk produsert brennevin. Med en oppfordring om å holde barn i hånden så ingenting raser.

Torvehallerne bød og på en henrivende «Fish &Chips» og rødspette. Anbfefales på så mange måter.

Det var to ganske forskjellige bookinger som var gjort for kveldene. Første kvelden var i «Kødbyen» på restauranten «Kul»

Liker å se at kokkene lager mat

Her fikk man hver sin lille «personlige» grill og maten ble tilberedt mens vi så på. Det var helt nydelig og dessuten en spennende opplevelse.

 

Det har vært slaktehus her før. Nå restauranter.

En annen restaurant jeg godt liker og som passer perfekt før en konsert er den vietnamesiske restauranten LeLe´s street kitchen. Det er en enkel og supergod vietnamesisk restaurant. Men dette er ikke en sitte ned hele kvelden restaurant, men best for takeaway eller en rask suppe.

 

 

 

Turen ble avrundet med en tur til sagnomsnuste «Geist» restaurant. Her jobbes det mye med å lage delikatesser med grønnsaker her får jeg min første rett grilla blomkål:

Her må man rett og slett jobbe litt for å få bord- så planlegg god tid i forkant!

 

 

 

 

Vil du prøve selv?  Her er noe lenker:

Torvehallerne: https://torvehallernekbh.dk/

Le Le takeaway: http://lele.dk/da/street-kitchen-vesterbro/

Restaurant Kul http://restaurantkul.dk/

Restaurant Geist: http://restaurantgeist.dk/

Summerbird: https://summerbird.dk/722/sb–kbh–kronprinsensgade

Info: Innlegget er ikke sponset. Alle restauranter og besøk er betalt av egen lomme.

 

José Cerdá dypt konsentrert på jobb.

En gang hadde José Cerdá en drøm han skulle lage en av de beste sushirestaurantene i Skandinavia. Etter noen år i utlandet hvor han blant annet gikk i lære hos en japansk sushikokk som også hadde betjent keiseren av Japan bestemte han seg for å gjøre sitt eget. Og slik ble det til at han for sju år siden åpnet restauranten «Hoze» i Gøteborg. Men å få plass der det krever litt mer enn en telefonsamtale eller en mail. Restauranten har kun  seks sitteplasser og de slippes nøyaktig tre måneder før de er ledige. Så rundt midnatt tre måneder før sommeren fikk jeg endelig kuppet mine to plasser. Gøteborg er ikke mer en litt over tre timer på toget fra Oslo,  så mitt reisefølge og jeg syntes det var akkurat passe for å kunne spise det som regnes for å være noe av Skandinavias ypperste japanske mat. Vi ble kort ønsket velkommen av Cerdá selv og hans kjæreste som driver stedet i sammen:

Det serveres god drikke, men ingen alkohol på Hoze. De mener at alkoholen tar fokuset bort fra maten. Her fikk vi en nydelig eple- og pæresider.

Rettene kom på løpende bånd og siden jeg var mest opptatt av å spise, konversere og fotografere; i  akkurat den rekkefølgen så kan det  være at bildene ikke er kronologiske. Men nyt synet av dette:

Hvite jordbær og kamskjell

En av de tidlige rettene i måltidet: svartrot. Entusiastisk tilberedt av Cerdá.

Estetikk!

Man sitter seks stykker ved en disk og ser rett på Cerdá og hans partner. Det er bare en noen få centimeter mellom kokk og hans publikum. Lokalet er enkelt, men vakkert innredet med en helt tydelig inspirasjon fra japansk estetikk. De er begge svært vennlige, meget kunnskapsrike og svarer villig vekk på spørsmål. Etterhvert fløt også samtalen mellom gjestene som satt ved disken. Selv om det er uvanlig med en såpass liten seating ute på restaurant var dette en spennende måte å spise på. Nærheten til kokken føltes også som en bonus. Cerdá er ekstremt kunnskapsrik og når han snakker på sitt vennlige, lavmælte vis så følger man med. Her vil man gjerne lære alt han deler.

En av mine favoritter. Dette var en slags «sandwich» innsiden fylt med krabbe. De syltynne flakene mener jeg og var laget av krabbe.

Dypt konsentrert.

Ceviche.

Cerdá endrer menyen sin hver dag. Mye er inspirert av nordisk cuisine- og selvsagt og det japanske. De fortalte selv at de hyppig reiser til Japan- og er enormt opptatt av de japanske matlagingsidealene. Hør mer her:

Å snakke om kvalitetsris i mange minutter, det var en fornøyelse å høre på.

 

Sushiprepp deluxe!

Rettene fortsatte å strømme på og jeg innrømmer at jeg på et tidspunkt mistet tellingen. Men alt kommer delikat porsjonert så man går derfra lykkelig mett , ikke stappmett(noe som forøvrig og er en japansk dyd)

Så endelig sushi- her er en av de vidunderlige bitene vi fikk.

Her er fisken vi skulle serveres.

Kun de vakreste knivene fikk røre maten. Disse var et syn!

Og så-nærmet vi oss en slags finale, det er Cerdá som lager dessert her, en av flere:

Showet var en del av opplevelsen. Jeg liker når man kan se kokken i arbeide!

En av flere desserter

Hoze var en spennende opplevelse. Vi var mest begeistret for rettene som var helt eksplisitt japanske, fordi det er her man virkelig føler at José Cerdá er i sitt ess. Men prøv selv- booker du idag så kan du få et bord mens vi fremdeles skriver 2017.

Presisering: Ingenting i denne posten er spons. Mat og reise betalt av egen lomme.

 

 

 

En utfordring når man kommer til en ny by er ofte frokost. På de fleste hotell  i Europa er ikke frokost inkludert i prisen, og bor man på Airbnb som vi ofte har gjort er det uansett ikke inkludert. Derfor har jeg god erfaring med tidlig  å finne et godt sted å spise. Det er garantert en god måte å unngå surmulig tidlig på dagen. Dette stedet i Amsterdam datt vi over ved en tilfeldighet- og siden så var det ikke aktuelt å spise noe som helst annet sted. Når pannekaker og toast og slikt er konsumert så er det bare  kaste seg ut i Amsterdams gater. Det er egentlig ganske enkelt å finne frem og finner du ikke frem- spør! Vi la fra oss telefonene når vi var ute og gikk og hadde stor glede av å spørre folk om veien, se på vanlige kart og bare være litt generellt lost. Det er en del av å bli kjent med et sted.

Plutselig kom vi over en helt vidunderlig bokforretning, kun med coffeetable bøker. Her kunne jeg ha vært i mange timer. Siden jeg hadde handlet krydder og mat måtte jeg prioritere koffertplass. Denne gangen var det maten som vant. Men jeg skal tilbake hit en annen gang.

Brått ble vi litt slitne etter ha vandret gate opp og ned. Da var det utrolig bra at vi stod rett utenfor det ekstremt sofistikerte Hotel Conservatorium. Vi gikk inn for å ta et glass- det angret vi ikke på. Se bare her. Hvis du plutselig har litt cash til overs har hotellet noen ganske fine forretninger som du kan bruke dem i. Bilder finnes ikke jeg lukket øynene da vi gikk forbi.

Jeg har i del 1 gitt dere mange gode mattips i Amsterdam: Amsterdam. Mitt hemmelige matmekka. Del 1. Og her kommer det ett til. Det ligger en kort taxitur fra selve bykjernen, men ikke langt. Kjør gjerne lunsj. Egendyrkede grønnsaker, natur og skjønn økologi. Dette var najs:

Og så er det jo slik da at når man er litt kald og full av regn så er det bare en ting som hjelper: sjokolade. Se her:

Sjokolade og terom: http://www.pompadour-amsterdam.nl/en/

Japansk mat: https://www.okura.nl/nl/culinair/sazanka/

Økorestaurant: http://www.restaurantdekas.nl

Conservatorium hotel(lobbydrink): http://www.conservatoriumhotel.com

Pannekaker, kaffe og suveren service: http://de9straatjes.nl/nl/winkel/koffiehuis-de-hoek/111384858968408917

Jeg har siden jeg var en neve stor elsket å reise. Fra jeg ble pakket inn i mine foreldres mørkeblå firkantede FIAT en gang på 70-tallet har jeg elsket å bevege meg fra sted til sted og ta inn ny luft, se på andre mennesker og oppdage nye byer. Jeg tror at jeg med trygghet kan si at jeg alltid heller velger å reise enn å kjøpe meg noe nytt. Jeg elsker storbyene i Europa og begynner etterhvert å opparbeide meg god innsikt i hva som rører seg de forskjellige stedene.  Jeg reiser  aldri uforberedt og bruker lang tid før jeg reiser for å være sikker på at jeg får det beste ut av byen. Det du kanskje ikke visste er at Amsterdam er i ferd med å bygge seg opp et rennomé som en av de mest interesante matbyene i Europa- og her skal jeg vise deg noen gode eksempler på hvorfor. Men først anbefaler jeg at du svipper inom hotellbaren til Pulitzer hotell for å sitte i en av de vakreste barene som finnes. Lekre dype skinnsofaer, vakre blomster gode drinker og en asiatiskinspirert barmeny. Du finner detaljer her: http://www.pulitzersbar.nl . Og for dere som er filmnerder så er  hotell Pulitzer der hvor filmen Oceans 12 ble spilt inn. Bare rett rundt hjørnet for Pulitzer finner du den ypperlige italienske restauranten Bussia. Og dette er italiensk mat servert på en helt ny måte. Innovative chefer med et enormt fokus tryller frem svært delikate retter. Mye basert på fisk og sesongens grønnsaker

Restauranten har to etasjer. Vær tidlig ute med bestillinger- her blir det smekkfullt.

Og så når man ikke tror man skal klare mer- da er det tid for dessert:

Men de stoppet liksom ikke der de gutta fordi de hadde jammen meg en runde til på lur i det regningen kom. Vidunderlig hjemelaget konfekt:

Visste du at Indonesia tidligere var en nederlandsk koloni? Det betyr at de to landene har en lang og tidvis også komplisert felles historie. For de som vil lese mer om relasjonene mellom de to landene anbefaler jeg å lese dette: https://en.wikipedia.org/wiki/Indonesia–Netherlands_relations . Selv om forholdet har vært komplisert kom det noen gode ting ut av relasjonen og det ene er den indonesiske maten. Personlig så hadde jeg kanskje skygget unna det tradisjonelle «Rijstafels» eller risbordene som serveres mange steder.  Jeg hadde heller gjort dette:  Tatt meg en tur til den skjønne indonesiske restauranten «Max». De serverer indonesisk mat, men med en tvist. Spicy på en måte jeg aldri har smakt før. Inovativt og veldig hyggelig priset. Innehaveren selv herr Max tok oss imot og trakterte oss etter alle kunstens regler.http://www.maxrestaurant.nl

 

Jeg har spart det beste tilslutt. Sushirestauranten Yamazato som ligger i det japanske hotellet Okura i Amsterdam. Hotellet kan skilte med hele tre (3) Michelinstjerne restauranter under samme tak. Og jeg fikk altså spise sushi som hadde Michelinstjerne. Og det må jeg si var en fest. Vidunderlig fisk som rett og slett smeltet i munnen. En vakkert innredet restaurant og en sushikokk som har repetert denne kunsten i 50 år. Han snakket ikke. Stod bare meditativt og jobbet med maten. Det var et syn. Vi snakket ikke med ham selv, men det var en opplevelse å se mesteren arbeide. Du finner restauranten her:https://www.okura.nl/en/culinary/yamazato/

 

 

 

 

Men du vet hvordan de ungarske kaféene egentlig oppstod? Jeg har havnet i prat med en dame som er daglig på café i den ungarske hovedstaden Budapest. Slik flere hundretusenvis andre ungarere også er. Kaféene har en helt spesiell historie hos ungarerne og er en svært viktig del av den sosiale kulturen. Det er hit man kommer på date, når noe skal feires, når en frokost skal spises eller når man bare vil kjøle seg ned en varm sommerdag Folk møtes og drikker kaffe nesten til alle døgnets tider og ved siden av kaffen så serveres det kaker, søt og salt gjærbakst som pogácsa, og kaker så flotte og velsmakende at det lett kan trekkes paraleller til de beste konditoriene i Wien og Paris.. Alle kaker er sirlig tillaget slik at man kan velger seg et stykke som man kan spise på stedet, eller som pakkes ned etter alle kunstens regler for å konsumeres hjemme. Og slik startet det hele: På slutten av 1800 tallet hadde folk det kaldt hjemme. Det var høyt under taket i leilighetene og det var dyrt å fyre. Belysningen var det så som så med. Da var det en klok sjel som kom opp med idéen om å starte en kaffehus inspirert av hva som allerede fantes i Wien. Men det var noen regler som måtte være på plass for å møte myndighetenes strenge regler: Først og fremst skulle det være et eksemplar av alle byens aviser på plass. Dessuten var det også strenge hygienekrav. Fordi det ofte var fattige kunstnere og skribenter som møttes på disse stedene var det også et absolutt krav at de skulle suppleres med gratis blekk og papir, og at det skulle være mulig for dem å kjøpe litt mat og pålegg til reduserte priser. Forfattermenyer ble dette kalt. Etterhvert ble kaféene så populære at det mellom 1910 og 1930 ble bygget hele 500 kaffehus i Budapest. Budapestkafeene ble etterhvert viktige samlingspunkt hvor også min egen bestefar og oldefar peide å møte: både venner, koner og slektninger ble traktert på disse stedene. Noen ganger bare for en kaffe, en liten apéritif eller for å holde oversikt over hvilke av Budapests kvinner som tok seg godt ut. Selv var de godt gift, men likte å holde øye med hvem som beveget seg i byen. Den mest kjente kaféen i Budapest for idag er uten tvil Gerbeaud, men for ungarerne er Gerbeaud blitt for dyrt. Idag er det kun turister som sitter på Gerbeaud, og selv om det ser vakkert ut er det ikke her de beste kakene serveres lenger. Det har blitt en storindustri og i likhet med en del franske konditorhus åpner også Gerbeaud en avdeling i Japan. -Det er hvis alt faller på plass. Vi har fått noen minutters effektiv audiens hos Anna Niszkacs som er en av de ansvarlige for å markedsføre og bygge opp det kjente konditoriet som nå i også rommer Michelinrestauranten Onyx og et nyåpnet konditori på Budasiden. For å ha nevnt noe. Gerbeaud har blitt en maskin. Ta en titt på det vakre bygget, men spis kakene et annet sted.

 

Livet på konditoriene starter gjerne tidlig om morgenen hvor folk tar en dobbel espresso før de stikker avgårde på jobb. Stedene brukes fremdeles til formiddagsmøter og gjerne igjen ettermiddagen hvor folk tar en kaffe eller en forfriskning før middag. Har man med seg barn så er det ofte et fristende og godt utvalg av iskrem. Gjerne dandert og tillaget på en måte som er vanskelig å motstå for selv den strengeste anti-sukker misjonæren. Det var akkurat i Ungarn jeg for første gangen fikk smaken på iskrem som inntil da hadde vært helt ukjent for meg, nemlig den forfriskende italienske sorbettypen. Med smak av jordbær, bringebær og kaffe. Med de smakene så åpnet det seg en helt ny verden for meg og iskrems ble aldri det samme igjen. De ungarske søtsakene er inspirert fra flere kanter. Historisk sett har Ungarn både vært en del av det Ottomanske riket og var under tyrkisk okkupasjon og inspirasjon. Det er grunn til å tro at en kaken «Dobostorta» som er en kake med sju lag sukkerbrød er en viderføring og modernisering av Baklava som jo er en kjent kake i Midt Østen: Med flortynne lag med deig og nøtter og sirup og eller sukkerlake mellom lagene. Som en del av det Østerisk/Ungarske dobbeltmonarkiet har Ungarn og vært sterkt påvirket av de sentraleuropeiske og Franske baketradisjonene noe man kan se for eksempel i den elegante og svært kjente kaken med knekktopp: Dobostorta. Denne kaken ble først oppfunnet av konditor József Dobos i 1884 til verdensutstillingen i Budapest. Kaken ble en favoritt hos keiser Frans Josef og hans kone Sisi og siden ble kaken faktisk svært kjent og bakt hos anerkjente konditorer flere steder i verden. ungarsk konditorkunst er og inspirert av jødiske bakteradisjoner.

 

Den kjente kaken Gerbeaudszelet er åpenbart inspirert av den jødiske lagkaken Flódni. Av andre tradisjonelle kaker i Ungarn kan man finne Krémes, Rigó Jancsi og ikke minst rétes som er frukt eller bær kokt ned og deretter rullet inn i milimetertynne deigblad og stekt. Disse kakene kan du finne med smakstilsetninger som kirsebær, søtet kvarg og kvernede valmuefrø for å ha nevnt noen. I tradisjonelle ungarske hjem så kjevles og trekkes ennå disse flortynne deigbladene ut, men det finnes også flere ferdiglagede varianter i kjøledisken, se etter réteslap. Jeg har selv alltid med meg noen pakker av dette hjem fra ferieturer. Dersom du ønsker å lage rétes selv her hjemme er filodeigen som selges i flere butikker her i Norge er et fullgodt alternativ. De siste årene har det og skjedd mye spennende på den ungarske matscenen. I tillegg til at ungarerne selv er svært matinteresserte kommer det rundt 11 millioner turister til Ungarn hvert år . Dette har selvsagt gjort noe med etterspørselen av mat, men også åpnet opp og gitt ungarerne et mye bredere perspektiv på hva man kan servere. Og akkurat derfor besøkte jeg både noen av de mer tradisjonelle, men også de mer moderne og innovative stedene for kakeproduksjon. Dette foregår primært to steder: I de moderne restaurantene, men også selvsagt på de mange bakeriene/konditoriene.

 

Restauranten Mák bisztro er et ypperlig eksempel på innovative kokker som er med på å fornye både den ungarske maten men også dessertene. I det hele tatt er det en liten stille revolusjon som har skjedd på den ungarske matscenen de siste årene. I tillegg til at det popper opp gastropuber, barer og restauranter åpnes det også nå konditorier som bryter med de mer tradisjonelle konditorien, disse er åpenbart inspireret av fransk konditorkunst. Her kan man spise makroner men også nydelige porsjonskaker. Vi fikk smake lokale varianter som typer som var smakssatt med tokajivin, bacon (!) og gåselever. Og skjønt innehaveren solgte litt av de to sistnevnte var det mere de tradisjonelle smakene som sjokolade og karamell som var interessant for folk. Så selv om ungarere er glade i både bacon og gåselever så er det jo hggelig at de tar til fornuften når de skal velge makroner. -Jeg opplever vel ennå at ungarere fremdeles har et relativt tradisjonellt forhold til kaker. Noen vil si at de ikke er så modige, men jeg er ikke helt enig i at det er et problem. Du må huske på det at ungarer veldig tidlig fikk tilgang til og smaken på kaker av svært høy kvalitet. Både det faktum at tyrkerne tok med seg søtsaker, men ikke minst hva som påvirket Ungarn gjennom det østerrisk/ungarske dobbeltmonarkiet gjorde og gjør at ungarske bakevarer holder ekstremt høy kvalitet. Og med et vennlig nikk til Norge: Dere var et bondesamfunn som i mange år hadde begrenset tilgang på sukker. Vi var et rikere land og pga av hvordan Ungarn var organisert så plukket vi jo opp flere av skikkene som var vanlige ved hoffet til Franz Josef. Derfor altså så tror jeg ikke at ungarerne er så klare for å ta til seg så mye nye kaker- de har jo spist gode kaker i snart 200 år, om ikke mer. Og dermed så begynner denne magiske reisen å nærme seg en slags slutt, men vi drar ikke avgårde før vi har fått demonstrert en av de ungarske konditorenes glansnummer nemlig: Gerbeaudszelet. Tynne lag med gjærdeig med nøtter og aprikosfyll mellom lagene. GENERØST må vite. Og med et tykt lag sjokolade på toppen.

Adresser: Ruszwurm. Szentháromsság utca 7

Szamos/ Cafe Royal: Erzsébet körut 43-49

Villa Bagatelle: Németvölgyi ut 17

Gerbeaud: Vörösmarty tér 7-8 Café Europa: Szent István Körut 7-9